Nordre Øyeren Biologiske Stasjon

Øyeren

Generelt - Geologi - Planter - Fisk - Amfibier - Fugl - Flaggermus - Pattedyr

Amfibier i Øyeren

Diversitet
Observerte arter
Utbredelse
Bestandstørrelser
Fenologi
Andre undersøkelser
Vannhull
Trusler
Bestemmelsesnøkkel for eggklaser

Diversitet

Første amfibieart i Øyeren-deltaet ble observert av Per Pethon (Zoologisk museum i Oslo) da han samlet ett eksemplar fra Rossholmen i 1971. Før Norsk Leca, Rælingen ble bygd i 1972 ble det fanget inn en mengde spissnutet frosk fra dammer som idag ligger under fabrikkområdet. Dette var dyr som ble brukt ved Universitetet i Oslo. Senere er vanlig padde og vanlig frosk oppført på artslister for området (Anonym 1977). Dog mangler disse henvisning til litteratur, funnsted og dato; og kan følgelig ikke dokumenteres.

I 1989 ble det funnet liten vannsalamander i et vannhull på Årnestangen. Dette er første gang arten er dokumentert fra deltaet. Senere, i 1992, ble det funnet et konservert eksemplar av stor vannsalamander på Tømte i Nannestad. Tømte eies av Vitenskapsakademiet, og brukes som kurssted for studenter ved Universitetet i Oslo. Funnsted for dette eksemplaret var oppgitt til å være "Øyern". Ingen dato eller observatør var påført.

I 1993 ble det gjort en rekke funn ved Gjørholmen. Av i alt 39 vanlig padder fra Søgardstjennet viste det seg at 85 % hadde et svart parti ved giftkjertelen i nakken (se fig. 3). Om dette er en vanlig artskarakter, eller en fargevariant for distriktet vites ikke. Andre forskere som arbeider med vanlig padde har ikke tidligere lagt merke til denne flekken.

En meget uvanlig fargetegning hos vanlig frosk ble funnet, også ved Søgardstjennet. Denne viste seg å være leopardflekket. Eksemplaret ble både avtegnet og fotografert (se figur 1, side 6).

Tabell I. Forekomst av amfibiearter ordnet etter delområde (øy/halvøy/strand) i perioden 1989 - 1995.

Område	Stor vannsalamander	Vanlig Padde	Vanlig frosk	Spissnutet frosk
Årnestangen	X	X	X	X	4
Kavringen	-	-	-	-	0
Øya	-	X	X	X	3
Hovsand/Nautøya	-	X	X	X	3
Gjørholmen	X	X	X	X	4
Fautøya	-	X	X	X	3
Gjushaugsand	-	X	-	X	2
Sniksand	-	X	X	X	3
Kusand	-	-	-	X	1
Storsand	-	-	X	-	1
Bukkesand	-	X	X	X	3
Rossholmen	-	X	X	X	3
totalt	2	9	9	10

Av 55 individer spissnutet frosk fanget ved Søgardstjennet (vannhull nr. 38) og vannhull nr. 42, viste det seg at de fleste hadde en stripe på strupen. Hos hannen ble stripen dannet ved at et smalt område på strupen manglet blå fargepigmenter. Dette gjaldt 100 % av hannene (n=19). Hos hunnene var det en marmorering på strupen. Marmoreringen manglet i et smalt område på strupen og utgjorde i så måte hunnens stripe. I alt 94 % av hunnene hadde denne stripen (n=18).

Fra tidligere er fire fargevarianter beskrevet hos spissnutet frosk. Disse er striata, maculata, punctata og unicolor. Fargeformen fra Øyeren skiller seg ut fra disse og har fått navnet oeyereniensis. Denne fargevarianten er tidligere funnet ved Umeå der Johan Elmberg (1978) fant ett eksemplar. Fra Gotland fant Nilsson og Andrén (1981) denne fargeformen. Men her var eksemplarene marmorert på hele buken. Dette er ikke tilfellet fra Øyeren. Denne "strupestripen" er også funnet på spissnutet frosk i Danmark, Vest-Tyskland, Polen og Sveriges fastland (13-35%), men her er det ikke oppgitt om disse også har marmorering på buken.

AMFIBIEARTER FUNNET VED ØYEREN

1. Spissnutet frosk Rana arvalis Nilsson, 1842
2. Vanlig frosk Rana temporaria temporaria Linnaeus, 1758
3. Vanlig padde Bufo bufo bufo Linnaeus, 1758
4. Liten vannsalamander Triturus vulgaris vulgaris (Linnaeus, 1758)

UTBREDELSE

NØBI startet et pilotprosjekt på amfibier i Nordre Øyeren naturreservat i 1988. I 1989 ble alle fastlandstilkyttede områder undersøkt ved at alle vannhull ble besøkt. Artsforekomst ble notert samt bestandstørrelse til vanlig frosk og spissnutet frosk ble konstatert ved å telle antall eggklaser. Da en hun legger kun én eggklase, vil antall klaser reflektere bestandstørrelsen i området, dvs. tallet på de reproduserende hunnene. I 1990 ble alle øyer undersøkt for det samme. Senere er området undersøkt både i 1993 og 1994, men det var først i 1995 at det meste av området ble kartlagt på én og samme sesong. Før flommen i 1995 ble 128 lokaliteter i deltaet besøkt.

Det er veldig tydelige mønstre i spissnutet froskens utbredelse (de andre amfibieartene er så fåtallig at vi ser bort fra disse). På Gjørholmen, hvor den er mest tallrik, finnes arten hovedsakelig i et gammelt elveløp. Her finnes dammer tett, som perler på en snor, der det tidligere løpet gikk. Samtidig er det gamle løpet noe lavere og fuktigere enn terrenget rundt. Spissnutet frosk setter også krav til fuktigere habitat. På Nerdrumstranda (utenfor deltaet) finnes reservatets nest største delpopulasjon. Disse dammene ligger også i et gammelt løp på samme måte som på Gjørholmen. Det var bekken Merkja som tidligere rant her.

BESTANDSTØRRELSER

Fra undersøkelsen i reservatet i 1989 og 1990 ble det talt 1.694 eggklaser av spissnutet frosk og 462 av vanlig frosk. Fra deltaet utgjør dette 976 og 192. Dette vil si at spissnutet frosk utgjør 84% av de to froskeartene.

Fra 1989 er to vannhull i Merkja og tre på Gjørholmen undersøkt årlig for bestandsstørrelsen. I 1993 ble overvåkingsprosjektet utvidet til å inkludere fem ved Merkja og 12 på Gjørholmen. Dette for å inkludere hele delpopulasjonen på begge områdene.

De største tallene fra området av vanlig frosk er fra dam nr. 20 ved Merkja. Der ble det talt 212 eggklaser i 1991. Spissnutet frosk er betydelig mer tallrik, og det ble funnet 578 eggklaser ved Søgardstjennet i 1992. Dette gir en bestand på nesten 1.200 voksne frosk ved én dam, hvis en regner med at det er like mange av hvert kjønn. Normalt er det dog flere hanner. Ved dam nr. 42 på Gjørholmen ble det funnet 469 eggklaser, også i 1992. Dette er den nest mest tallrike dammen.

FENOLOGI

Generelt gyter vanlig frosk ca. en uke tidligere enn spissnutet frosk. Vanlig padde og liten vannsalamander ankommer dammen omtrent samtidig som vanlig frosk.

I årene 1989 - 1992 tok ynglingen til i begynnelsen av april. Dette var vintre med lite snø, slik at ynglingen var unormalt tidlig. Ved vanlige snørike vintre begynner ynglingen normalt i første uke av mai. I 1990 ble den første eggklasen til vanlig frosk trolig lagt 31. mars. Spissnutet frosk er tidligst registrert 12. april. Frost kan raskt avbryte og forsinke ynglingen. Dette skjedde i 1993.

Tidligste observasjon av liten vannsalamander ble gjort på Nerdrum-stranda den 12. april 1989 da to individer ble sett svømme i vannhull nummer 22.

Tabell II. Dato for når første eggklase er lagt (ekstremum) i perioden 1989-1995.

ANDRE UNDERSØKELSER

En større forskningsprosjekt går ut på å utvikle en metode for å skjelne eggklaser av de nord europeiske brune frosker. Disse er vanlig frosk, spissnutet frosk og springfrosk Rana dalmatina (Bonaparte, 1840). Her måles en rekke egenskaper ved eggklasene som senere analyseres statistisk for å komme fram til artsspesifikke egenskaper. Prosjektet blir hovedsakelig gjennomført i Øyeren, men data fra andre områder på Romerike er også brukt. I tillegg er alle de brune froskene studert på Fyn i Danmark i samarbeid med Odense Universitet.

Sameksistensen mellom amfibier og fisk blir studert i en mindre undersøkelse ved Søgardstjennet. Her finnes store bestand av spissnutet frosk til tross for fisk i tjernet. Også liten vannsalamander finnes her. Av en eller annen grunn sameksisterer alle fire amfibiearter med karrus i tjernet, en kombinasjon som ellers er sjelden. Også bestandstørrelsen til karuss og flommens sykliske effekt blir studert.

VANNHULL

Et vannhull defineres som alle lukkede vannansamlinger, uansett størrelse. Disse kan deles inn i pytter, dammer og tjern. Bukter, viker, evjer o.l. blir ofte brukt av amfibier, særlig spissnutet frosk og vanlig padde. Derfor blir disse ofte inkludert når en snakker om vannhull og amfibielokaliteter.

Vannhullene i Øyeren deltaet er for det meste dannet naturlig, via deltaprosessene. Vannhull kan kategoriseres ved hjelp av geologisk opprinnelse, som elveleie, sanddyne, kanal, bukt/vik, ujevn topografi og kunstig. Idag er det til sammen registrert 147 vannhull i reservatet, hvorav 128 er fra deltaet. Flere vannhull er fylt igjen eller ødelagt av mennesker. Dette gjelder for Årnestangen, Merkja og Gjørholmen.

TRUSLER

Amfibier innehar begrenset mulighet og lite instinkt for forflytninger over lange avstander eller spredning over større områder. Derfor har de liten mulighet for å unngå midlertidige trusler eller radikale endringer i miljøet. De fleste virveldyr kan flytte seg til andre lokaliteter og er ganske mobile. Mange planter og invertebrater har et stort spredningspotensiale, mens amfibier har ingen mulighet til å unngå menneskelige inngrep for siden å eventuelt returnere. Et annet problem er vern av områder og habitat ofte er ut fra et rent botanisk synspunkt. Skjøtselstiltak som skal bevare botanikken eller landskapet i et område kan være katastrofal for amfibiefaunaen. Tidspunkt for slått og brenning, samt uønsket beiting kan få store følger.

Det er gjort lite for å se på hvilket faktorer som truer amfibiefaunaen i Øyeren. Dog virker det som de menneskelige faktorene utgjør den største trusselen.

Ved Merkja fantes det i 1989 fem vannhull. Et er siden ødelagt ved at en kanal er gravd fra dammen og ut i selve Merkja. En annen dam er delt fysisk i to ved at det er pløyd helt inn mot midten fra den ene siden (se figur 7, side 11). Den tredje dammen ved Merkja har fått redusert strandeng vegetasjonen for hvert år ved oppdyrking. Her ble spissnutet frosken utryddet i løpet av fire år (se figur 6, side 9). Den opprinnelige bestanden lå på minst 230 voksne dyr.

Gjenfylling av vannhull på Gjørholmen har forekommet, og det samme er påpekt for Årnestangen av Nordre Øyeren Fuglestasjon.

Den største trusselen synes allikevel å være forvaltningen av disse arealene. Amfibiefaunaen er mye dårligere stilt idag enn før reservatet ble opprettet første gang i 1973. Dels har dette skyld i for dårlig reservatbestemmelser, dels i at skjøtselsplanen ikke har tatt hensyn til amfibier og kanskje viktigst at forvaltningsmyndighetene ikke reagerer på lovbrudd.

Bestemmelsesnøkkel til eggklaser hos brune frosker

1. a. Eggklase melket. Se 2.
b. Eggklase transparent. Se 3.

2. a. Eggklase ikke transparent. Vanlig frosk.
b. Eggklase forskjellige grader transparent. Se 4.

3. a. Ikke festet til strå, ofte flere sammen. Spissnutet frosk.
b. Tydelig festet til et strå. Enslige, sjelden 2 eller 3 sammen hvis stor tetthet av klaser. Aldri i store ansamlinger, dvs. flere enn tre på samme sted. Springfrosk.

4. a. Tydelig melket. Aldri festet til strå. Ofte mange sammen i store grupper. Vanlig frosk.
b. Tydelig festet til et strå. Enslige, sjelden 2 eller 3 sammen hvis stor tetthet av klaser. Aldri i store ansamlinger, dvs. flere enn tre på samme sted. Springfrosk.

Sikre (absolutte) kjennetegn er i tykk skrift. Relative kjennetegn er i normal skrift. Det må gjøres oppmerksom på at nøkkelen må brukes med varsomhet, og det anbefales én sesong for å bli kjent med klasenes karakterer.

Metoden kan kun brukes på relativt nylagte egg, dvs. embryo skal ikke ha utviklet seg noe særlig. I praksis vil dette som regel være 5-10 dager etter eggleggingen. Dog kan utviklingen stanses helt i kaldværsperioder, eller eggene kan klekke i løpet av 4-5 dager ved ekstrem varme. Egg av springfrosk kan ofte løsne fra strået, og da forveksles med spissnutet frosk. Det gjøres oppmerksom på at springfrosk ikke er funnet i Norge. Arten finnes i Skåne (Sverige) og større deler av Danmark.

Med litt erfaring og en porsjon selvkritikk, er metoden ganske sikker.

Sist oppdatert 23. januar 2004

besøkende siden 2. januar 2009